-
1 fet
fat, oily* * *adj. fat adj. [ om kropp] corpulent, podgy adj. [ tykk] fat, obese adj. [ tykkere] plump, plumpish, tubby, portly adj. [ om mat] lutty, greasy adj. [ med fettstoff] fatty, greasy, oily adj. [ som smør] buttery adj. [ næringsrik] rich, fat adj. [ om jord] rich, fertile adj. [ lønnsom] fat, profitable, lucrative (f.eks.it is a very lucrative proposition, it's a fat deal
) adj. [ om bokstavtype] bold -
2 fatty food
fet mat, fetthaltig mat -
3 greasy
1) (of or like grease: greasy food.) fett(et)2) (covered in grease: greasy hands.) fettet, oljet3) (slippery, as if covered in grease: greasy roads.) glatt, sleipadj. \/ˈɡriːzɪ\/, \/ˈɡriːsɪ\/1) fettet, oljet2) fet, fettholdig, fett-3) glatt, sleip4) ( overført) glatt, fettet, sleskgreasy wool svettull, uvasket ull -
4 äcklas
[²'ek:las]verbиспытывать тошноту -
5 fetch
/fetʃ/ * danh từ - hồn ma, vong hồn (hiện hình) * danh từ - mánh khoé; mưu mẹo - (từ cổ,nghĩa cổ) sự gắng sức =to take a fetch+ gắng sức - (hàng hải) đoạn đường phải chạy (đã quy định) !to cast a fetch - cái bẫy, đặt bẫy * động từ - tìm về, đem về =to [go and] fetch a doctor+ tìm bác sĩ - làm chảy máu, làm trào ra =to fetch blood+ làm chảy máu ra =to fetch tears+ làm trào nước mắt - bán được =to fetch a hundred pounds+ bán được 100 đồng bảng - làm xúc động - làm vui thích; mua vui (cho ai) - làm bực mình, làm phát cáu - (từ Mỹ,nghĩa Mỹ), (thông tục) quyến rũ, làm mê hoặc, làm say mê - thở ra =to fetch a sigh+ thở dài - lấy (hơi) - đấm thụi, thoi =to fetch someone a blow+ thụi ai một quả !to fetch away - thoát khỏi (sự ràng buộc); thoát ra !to fetch down - (như) to bring down ((xem) bring) !to fetch out - cho thấy rõ, bóc trần !to fetch up - nôn, mửa - dừng lại - (từ Mỹ,nghĩa Mỹ) làm xong !to fetch a compass - (xem) compass !to fetch and carry - làm chân đầu sai, làm chân điếu đóm -
6 rich
ri1) (wealthy; having a lot of money, possessions etc: a rich man/country.) rik2) ((with in) having a lot (of something): This part of the country is rich in coal.) rik (på)3) (valuable: a rich reward; rich materials.) verdifull, kostbar4) (containing a lot of fat, eggs, spices etc: a rich sauce.) fet, tung5) ((of clothes, material etc) very beautiful and expensive.) flott, kostbar•- richly- richness
- richesfet--------fruktbar--------fyldig--------rik--------rikeligadj. \/rɪtʃ\/1) rik, velstående2) rikelig, stor, rikholdig, frodig3) kostbar, overdådig, dyrebar4) ( om mat) fet, mektig5) (om lyd, stemme eller farge) klangfull, varm, dyp6) ( om vin) fyldig, rund7) ( om duft) søt, tungrich in rik på• I have little money left after my journey, but I am rich in memoriesjeg har lite penger igjen etter reisen, men jeg er rik på minnerthat's pretty rich! det er ganske drøyt!the rich de rike -
7 head
/hed/ * danh từ - cái đầu (người, thú vật) =from head to foot+ từ đầu đến chân =taller by a head+ cao hơn một đầu (ngựa thi) - người, đầu người; (số nhiều không đổi) con (vật nuôi), đầu (vật nuôi) =5 shillings per head+ mỗi (đầu) người được 5 silinh =to count heads+ đếm đầu người (người có mặt) =a hundred head of cattle+ một trăm con thú nuôi, một trăm đầu thú nuôi - đầu óc, trí nhớ; năng khiếu, tài năng =to have a good head for mathematics+ có năng khiếu về toán =to reckon in one's head+ tính thầm trong óc - (thông tục) chứng nhức đầu (thường là sau khi uống rượu say) =to have a [bad] head+ bị nhức đầu, bị nặng đầu - vị trí đứng đầu, người đứng đầu, người chỉ huy, thủ trưởng (cơ quan), hiệu trưởng (trường học), chủ =at the head of...+ đứng đầu..., ở cương vị chỉ huy... =the head of a family+ chủ gia đình - vật hình đầu =a head of cabbage+ cái bắp cải - đoạn đầu, phần đầu =the head of a procession+ đoạn đầu đám rước - đầu (trang sách, bàn, giường, cầu thang..., búa, rìu, ghim băng, đinh ốc, bu lông...); ngọn, đỉnh, chỏm, chóp (núi, cây, cột...); vòi (máy nước...); đầu nguồn, ngọn nguồn (sông...); đầu mũi (tên...); lưỡi (cày...); đáy, ván đáy (thùng...) - bọt (cốc rượu bia); váng kem (trên mặt bình sữa...) - ngòi (mụn, nhọt) - gạc (hươu, nai) - mũi (tàu) - mũi biển - mặt ngửa (đồng tiền) =head(s) or tail(s)?+ ngửa hay sấp? - (ngành mỏ) đường hầm - (hàng hải) nhà xí cho thuỷ thủ (ở mũi tàu) - đề mục, chương mục, phần chính (trong một bài diễn thuyết...); loại =on that head+ ở phần này, ở chương này =under the same head+ dưới cùng đề mục - lúc nguy kịch; lúc gay go căng thẳng; cơn khủng hoảng =to come to a head+ lâm vào cơn khủng hoảng; đến lúc nguy kịch =to bring to a head+ làm gay go, làm căng thẳng - cột nước; áp suất =hydrostatic head+ áp suất thuỷ tinh =static head+ áp suất tĩnh !to addle one's head - (xem) addle !to bang (hammer knock) something into somebody's head - nhồi nhét cái gì vào đầu ai !to be able to do something on one's head - (từ lóng) có thể làm được một cái gì một cách dễ dàng !to be head over ears in !to be over head and ears in - ngập lút đến đầu đến cổ, ngập đến mang tai =to be head over ears in debt+ nợ nần ngập lên đến tận đầu, nợ như chúa chổm !to be (go) off one's head - mất trí, hoá điên !to beat somebody's head off - đánh vỡ đầu ai; đánh gục ai; đánh bại ai hoàn toàn !better be the head of a dog than the tail of a lion - (tục ngữ) đầu gà còn hơn đuôi trâu !to buy something over somebody's head - mua tranh được ai cái gì !by head and shoulders above somebody - khoẻ hơn ai nhiều - cao lớn hơn ai một đầu !to carry (hold) one's head high - ngẩng cao đầu !can't make head or tail of - không hiểu đầu đuôi ra sao !to cost someone his head - làm chi ai mất đầu !horse eats its head off - (xem) eat !to get (take) into one's head that - nghĩ rằng, đinh ninh rằng; muốn rằng !to fet (put) somebody (something) out of one's head - quên ai (cái gì) đi, không nghĩ đến ai (cái gì) nữa !to give a horse his head - thả dây cương ra cho ngựa đi tự do thoải mái !to have a head on one's shoulders !to have [got] one's head screwed on the right way - sáng suốt, có óc phán đoán, có óc suy xét !head first (foremost) - lộn phộc đầu xuống trước - (nghĩa bóng) vội vàng, hấp tấp !head and front - người đề xướng và lânh đạo (một phong trào...) !head of hair - mái tóc dày cộm !head over heels - (xem) heel !to keep one's head (a level head, a cool head) - giữ bình tĩnh, điềm tĩnh !to keep one's head above water - (xem) above !to lay (put) heads together - hội ý với nhau, bàn bạc với nhau !to lose one's head - (xem) lose !to make head - tiến lên, tiến tới !to make head against - kháng cự thắng lợi !not right in one's head - gàn gàn, hâm hâm !old head on young shoulders - khôn ngoan trước tuổi !out of one's head - do mình nghĩ ra, do mình tạo ra !to stand on one's head - (nghĩa bóng) lập dị !to talk somebody's head off - (xem) talk !to talk over someone's head - nói khó hiểu, làm cho ai không hiểu gì cả !to turn something over in one's head - suy đi tính lại cái gì trong óc, nghiền ngẫm cái gì trong óc !two heads are better than one - (tục ngữ) ý kiến tập thể bao giờ cũng sáng suốt hơn, ba ông thợ da bằng Gia Cát Lượng * ngoại động từ - làm đầu, làm chóp (cho một cái gì) - hớt ngọn, chặt ngọn (cây) ((cũng) to head down) - để ở đầu, ghi ở đầu (trong chương mục...) =to head a list+ đứng đầu danh sách - đứng đầu, chỉ huy, lânh đạo; đi đầu, dẫn đầu =to head an uprising+ lânh đạo một cuộc nổi dậy =to head a procession+ đi đâu một đám rước - đương đầu với, đối chọi với - vượt, thắng hơn (ai) - đi vòng phía đầu nguồn (con sông...) - (thể dục,thể thao) đánh đầu, đội đầu (bóng đá) - đóng đầy thùng - (hàng hải) hướng (mũi tàu về phía nào) =to head the ship for...+ hướng mũi tàu về phía... * nội động từ - kết thành bắp (bắp cải); kết thành cụm đầu (hoa...) - mưng chín (mụn nhọt) - tiến về, hướng về, đi về (phía nào...) !to head back - tiến lên trước để chặn bắt (ai) phải quay lại !to head off - (như) to head back - chặn tránh (một vấn đề gì khi chịu bóng bằng cách hướng câu chuyện sang một vấn đề khác...) -
8 fattening
adj. \/ˈfæt(ə)nɪŋ\/1) gjø-2) fetendefetende mat \/ mat som man blir fet av -
9 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
10 say
sei 1. 3rd person singular present tense - says; verb1) (to speak or utter: What did you say?; She said `Yes'.) si, erklære, uttrykke2) (to tell, state or declare: She said how she had enjoyed meeting me; She is said to be very beautiful.) si, uttale; sies3) (to repeat: The child says her prayers every night.) si fram, be4) (to guess or estimate: I can't say when he'll return.) si, anslå, tippe2. noun(the right or opportunity to state one's opinion: I haven't had my say yet; We have no say in the decision.) ha noe å si; si sin mening- saying- have
- I wouldn't say no to
- let's say
- say
- say the word
- that is to saybefale--------siIsubst. \/seɪ\/utsagn, replikk, ordhave a say ha noe man skulle ha sagthave one's say eller say one's say si sin mening, si hva man har på hjertet, synge uthave the last say ha siste ord i sakenhear say høre (at det sies), høre rykte omII1) si sin mening• well said!2) forklare, påstå, erklære, oppgi3) si sin mening, mene, synes4) si, vite5) stå• what does the letter say?6) uttale, si• how do you say that in Norwegian?7) lese, be8) ( om anslag) omtrent, sånn cirka, la oss si• a few of them, say a dozen, agreednoen få av dem, la oss si et dusin, var enige• he is, say, fifty9) si meg, hør her• say, do you want one of these?hør her, vil du ha en av disse?10) (amer., i utrop) det får en si!, maken!, nei men!• say, that's a pretty dress!all said and done eller when\/after all is said and done når alt kommer til alt, til sjuende og sistbe free to say innrømmeeasier said than done eller sooner said than done lettere sagt enn gjortgo without saying si seg selv, være selvsagtI'll say! det skal være sikkert og visst! jammen, sannelig, gjett om• I'll say she was furious!I say sier du det?, det kan du ikke mene! ( gammeldags) hør nå her, si meg• I say, have you ever seen this animal before?si meg, har du noen gang sett dette dyret før?(gammeldags, noe overraskende eller gledelig) jammen!, nei men!, det får en si!, sannelig!no saying ikke godt å sino sooner said than done som sagt, så gjortnothing to say ikke noe å si, ikke noe å snakke omnot to say for ikke å si• he is chubby, not to say fathan er lubben, for ikke å si fetegentlig ikkesay about\/of si angående\/omsay against tale imotsay a good word for someone\/something legge inn et godt ord for noe\/noensay for oneself si til sitt forsvar• have you nothing to say for yourself?være stille, være ordknappsaying and doing are (two) different things eller saying is one thing and doing is another det er lettere sagt enn gjortsaying that eller so saying med disse ord(ene)say one's prayers be, lese sine bønner be aftenbønnsay over lese opp fra hukommelsen, si utenatsay something again si noe igjen, gjenta noe skrive opp noe• you can say that again!say something for tale for, tale til fordel forsi noe til fordel forsays who? ( slang) hvem sier det?, hvem har sagt det?say the word si ifra• you only have to say the word!say to si tilsay to oneself si til seg selvsay when! (hverdagslig, ved servering av mat eller drikke) si stoppsomething to say en høne å plukkeso saying med disse ordto say nothing of for ikke å snakke omto say the least i det minste, mildt sagtthat is to say det vil si, dvs., nemligyou said it! (amer.) nettopp!, der sa du det!, nemlig! -
11 FÁ
* * *I)(fæ; fekk, fengum; fenginn), v.1) to grasp with the hands, get hold of;hón hefir fengit einn stein, she has taken a stone;2) to take, capture (fengu þeir Gunnar);3) to get, gain, win;sá fær er frjár, he that woos wins;fá fljóðs ást to win a woman’s love;hann bað konunnar ok fekk heitit hennar, he asked the woman in marriage and got the promise of her hand;fá sitt eyrindi, to accomplish one’s errand;fá haærra hlut, to get the better of it;fá góðar viðtökur, to get a good reception;fá skilning á e-u, to get knowledge of;4) to suffer endure;fá úsigr, to be defeated;fá skaða, to suffer harm;fá úvit, to fall senseless, to faint;fá líflát, to fall lifeless;fá bana, to come by one’s death;5) to get, procure;hann fekk sér gott kvánfang, he got a good wife;6) to give, deliver to one, put into one’s hands;fá mér (give me) leppa tvá ór hári þinu;fáit nú konungi festu (give the king bail) þá er honum líki;fá e-m sök, to charge one;var sá sveinn fenginn í hendr okkr, delivered into our hands;fá e-m e-t at geyma, to give a thing into one’s charge (= fá e-m e-t til geymslu);7) with pp. following, to be able to;fá e-n veiddan, to be able to catch one;hon fœr með engu móti vakit þá, she could by no means awaken them;þeir munu mik aldri fá sótt, they will never be able to overcome me;fengu þeir honum ekki nát, they could not catch him: skaltu hvergi fá undan hokat, thou shall have no chance of sneaking away;hann fekk þó eigi víss orðit, he could not make out for certain;8) with gen., to get, take, gain, win;þeir fengu fjár mikils, they took a rich booty;vel er þess fengit, it is well earned, well done;hann var eigi skáld, ok hann hafði ei þeirrar listar fengit, he had not received that gift: fá verðar, to take a meal;hann tekk sér sveitar (he raised a band) ok gørðist illvirki;fá konu, to get a wife, marry (hon var átján vetra, er þorsteinn fekk hennar);9) to conceive, of sheep and cattle (fá burðar, lambs);10) to touch, affect;þat fekk mikils hinum hertekna manni, it touched the captive deeply, þá fær þorbirni svá. mjök (Th. was so much moved), at hann grætr;11) impers., one can get or find;vápn svá góð, at eigi fær önnur slík, that the like are not to be got;at varla fái vitrara mann, that a wiser man is hardly to be found;also, one may or can (do something);þat skip fær vel varit eldi, that ship can well be guarded against fire;12) with preps.:fá af sér (with infin.) to bring oneself to;þeir fengu af verra, they got the worse of it;fá at veizlu, brúkaupi, blóti, to get provisions for a feast (hann fekk at blóti miklu);sá dagr er at jólum skal fá, the day when preparations are to be made for Yule (cf. atfangadagr);fá á e-u, to get hold of, grasp with the hand;faðir Móða fekk á þremi, the father of M. caught hold of the brim;fá e-n, to touch, affect one, move (opt fá á horskan lostfagrir, litir);láta e-t á sik fá, to be (deeply) affected by, take it to heart;drykkr fær á e-n, the drink intoxicates one (er drykkr fekk á Hákon jarl);fá í e-t, to take hold of, grasp with the hand (= fá á e-u);forðuðu fingrum, fengu í snœri, they took hold of the strings;fá e-t or e-s til, to get, procure (var kirkja gör ok kennimanna til fengit);fá e-n til at gøra e-t, to get one to do a thing;þeir fengu menn til at ryðja skip sitt, they got men to clear their ship fá til e-s, to lay hold of;þar var fjöld fjár, fengu til margir, there was wealth of money, and many took a share of it;13) refl., fást í e-u, to be busy, exert oneself, engage in a matter (dróttningin mátti þar ekki í fást);Helgi leitaði þá, ef Sigurðr vildi í fást við Þorvald, if S. would try with Th.;segir hann ljúga ok fást í rógi, and deal in slander;fást við e-t = f. í e-u;f. við e-n, to have to do with, to contend with one (H. segist þá vilja … fást eigi við fjánda þenna);to wrestle (grapple) with one (skaltu fást við blámann várn).(fá, fáða, fáðr), v. to draw, paint;fá rúnar, to draw runes or magic characters;vér höfum fáða unga brúði á vegg, we have painted the young bride on the wall;gulli fáðr, gilded.* * *1.pret. sing. fékk, sometimes spelt feck or fieck, pl. fengu; pres. fæ, 2nd pers. fær, mod. færð, pl. fám, mod. fáum; pret. subj. fengja, mod. fengi; pres. fá, mod. fái; imperat. fá; sup. fengit; part. fenginn: the forms fingit, finginn, and pret. fingu (cp. Germ. fingen) are obsolete, but occur in some MSS. (e. g. Arna-Magn. 132 and 122 A): the poets rhyme— Erlingr var þar finginn; with the neg. suff., fær-at, fékk-at, Lex. Poët.: [Goth. fahan and gafahan = πιάζειν, καταλαμβάνειν; A. S. fón; Hel. fâhan; Germ. fahen, whence fahig = capax; in the Germ., however, the nasal form fangen prevailed, but in the Scandin., Swed., and Dan. få or faae; the Dan. fange is mod. and borrowed from Germ.; Icel. fanga is rare and unclass. and only used in the sense to capture, whereas fá is a standing word; the ng reappears in pl. pret. and part. pass. fengu, fengit, vide above; cp. Old Engl. fet, mod. fetch]:—to fetch, get, etc.1. to fetch, catch, seize; fengu þeir Gunnar, they fetched, caught G., Akv. 18; Hildibrandr gat fengit kirkju-stoðina, Sturl. i. 169; hón hefir fengit einn stein, she has fetched a stone, Ísl. ii. 394; fá á e-u, to get hold of, grasp with the hand, faðir Móða fékk á þremi, Hým. 34.β. also, fá í e-t, to grasp; fengu í snæri, they grasped the bow-strings, bent the bow, Am. 42; hann fékk í öxl konungi, he seized the king’s shoulder, Fms. viii. 75.γ. to take, capture, but rare except in part.; hafði greifi Heinrekr fengit Valdimar, Fms. ix. 324; verða fanginn, to be taken, Germ. gefangen werden, i. 258, Stj. 396.2. to get, gain, win, with acc. of the thing; sá fær er frjár, he who wooes will win (a proverb), Hm. 91; hann skal fá af Svart-álfum, he shall get, obtain from S., Edda 69; fá brauð, mat, drykk, Fms. x. 18; þat fékk hann eigi af föður sínum, xi. 14; bað konunnar ok fékk heitið hennar, he wooed the woman and got her hand, Edda 23; fá sitt eyrindi, to get one’s errand done, Fms. i. 75; fa fljóðs ást, to win a woman’s love, Hm. 91; fá hærra hlut, to get the better, 40; ek ætla at fá at vera yðvarr farþegi, Ld. 112; hence fá, or fá leyfi, to get leave to do a thing: eg fæ það, fékk það ekki, fá að fara, etc.: Icel. also say, eg fæ það ekki af mér, I cannot bring myself to do it.β. to suffer, endure; fá úsigr, to get the worst of it, Fms. iv. 218; sumir fengu þetta ( were befallen) hvern sjaunda vetr, Sks. 113; fá skaða, to suffer a loss, Hkr. ii. 177; fá úvit, to fall senseless, Nj. 195; fá líflát, to fall lifeless, Grág. i. 190; fá bana, to come by one’s death, Nj. 110.γ. fá góðar viðtökur, to get a good reception, Eg. 460, 478, Fms. iv. 219; sá mun sæll er þann átrúnað fær, blessed is he that gets hold of that faith, Nj. 156; hann hafði fingit úgrynni fjár, Fms. xi. 40; fá skilning á e-u, to get the knowledge of a thing, i. 97.3. to get, procure; þá fékk konungr sveitar-höfðingja þá er honum sýndisk, Eg. 272; ek skal fá mann til at biðja hennar, Fs. 88; þeir fengu menn til at ryðja skip, they got men to clear the ship, Nj. 163; mun ek fá til annann mann at göra þetta, I will get another man to do it, 53; fá sér bjargkvið, Grág. i. 252; hann fékk sér gott kván-fang, Fms. i. 11; fám oss ölteiti nökkura, let us get some sport, vii. 119; fá sér (e-m) fari, to take a passage, vide far; fengu þeir ekki af mönnum, they could fetch no men, ix. 473; þeir hugðusk hafa fengit ( reached) megin-land, vii. 113.4. fá at veizlu, blóti, to get provisions for a feast, etc.; hann fékk at blóti miklu, Landn. 28; lét Þorri fá at blóti, Orkn. 3; Þórólfr Mostrar-skegg fékk at blóti miklu, Eb. 8; er fengit at mikilli veizlu, Fas. i. 242; var síðan at samkundu fingit, a meeting was brought about, 623. 52; sá dagr er at Jólum skal fá, the day when preparations are to be made for Yule, K. Þ. K. 110, hence atfanga-dagr, the day before a feast, q. v.; þá var fengit at seið, Hkr. Yngl. S. ch. 17.II. to give, deliver to one, put into one’s hands; hér er eitt sverð, er ek vil fá þér, Ísl. ii. 44; fá mér (fetch me, give me) leppa tvá ór hári þínu, Nj. 116; þá er keisarinn hafði fingit honum til föru-neytis, Fms. xi. 40; konungr fær honum veizlur, Eg. 27; horn þat er Bárðr hafði fingit Ölvi, 207; fáit nú konungi festu ( give the king bail) þá er honum líki, Fms. iv. 268; fá e-m sök, to charge one, Sks. 708; var sá sveinn fenginn í hendr okkr, delivered into our hands, Fms. i. 113; fékk hann búit í hendr Valgerði, iii. 24, Nj. 4; honum fékk hverr maðr penning til, Íb. 5; hon fékk biskupinum tuttugu mánaða mataból, B. K. 125; fá e-m e-t at geyma, to give a thing into one’s charge, Stj. 177; fá þá sonum þínum í hendr til geymslu, id.III. metaph. with a following pass. part. or sup. to be able to do; hón fær með engu móti vakit þá, she could by no means awaken them, Fms. i. 9; þú fékkt ekki leikit þat er mjúkleikr var í, vii. 119; þeir munu mik aldri fá sótt, they will never be able to overcome me, Nj. 116; ok fáit þér hann eigi veiddan, if you cannot catch him, 102; hann fékk engi knút leyst, Edda 29; fengu þeir honum ekki náð, they could not catch him, Fagrsk. 167; at Vagn mun fá yfir-kominn Sigvalda, that V. will overcome S., Fms. xi. 96: skulu vér þá freista at vér fáim drepit þá, i. 9; skaltú hvergi fá undan hokat, thou shalt have no chance of sneaking away, xi. 61; fá gaum gefinn at e-u, to take heed to a thing. Fas. ii. 517; menn fingu hvergi rétt hann né hafit, Eg. 396; at þeir mundu komit fá til lands hvalnum, Grág. ii. 381; en fékk þó eigi víss orðit …, but he could not make out for certain …, Fms. x. 170.β. to grow, get, become; Hjörleif rak vestr fyrir land, ok fékk hann vatnfátt, he became short of water, Landn. 34: of travellers, to fall in with, etc., þar fengu þeir keldur blautar mjök, they got into bogs, Eb. 266; þeir fengu hvergi blautt um Valbjarnar-völlu, Sturl. ii. 50; fengu þeir veðr stór, they met with foul weather, Eg. 160.IV. with gen.,1. to take, gain, earn, win; renna þeir á land upp, ok fá mikils fjár, Fms. v. 164; þeir fengu fjár mikils, they took a rich booty, Nj. 137; gáðu þeir eigi fyrir veiðum at fá heyjanna, ok dó allt kvikfé þeirra um vetrinu, Landn. 30; vel er þess fengit, it is well earned, well done, 7; nú mun ek fara þessa ferð ef þú vill; hann segir, vel er þess fengit, well done, said he, Fas. ii. 517; hann var eigi skáld, ok hann hafði eigi þeirrar listar fengit, he had not got that gift, Fb. i. 214; at þá mundi þykkja fengit betr, people would think that it suited better, Nj. 75; fá verðar, to take a meal, Hm. 33; hann fékk sér sveitar ( raised a band) ok görðisk illvirki, 623. 15: but chiefly in the phrase, fá konu, to get a wife, marry; Haraldr fékk þeirrar konu, Fms. i. 4; at ek munda fá þín, that I should get thy hand, Nj. 24; betr er þá séð fyrir kosti systur minnar at þú fáir hennar (gen., i. e. that thou marry her), en víkingar fái hana (acc., i. e. to fetch, capture her) at herfangi, Fs. 8; hón var átján vetra er Þorsteinn fékk hennar, Ísl. ii. 191.2. to conceive, of sheep, cattle; fá burðar, Stj. 97; er hann (sauðrinn) fær lambs, Skálda 162: absol., við þeim hafði hón (the mare) fengit, Landn. 195; at eigi fái ær við, Grág. i. 418, (cp. fang, fetus.)3. denoting to affect, touch, etc.; þat fékk mikils hinum hertekna menni, it touched much the captive, Orkn. 368: svá fékk honum mikils, at hans augu vóru full af tárum, Fms. i. 139; henni fékk þetta mikillar áhyggju, it caused her great care, iv. 181; fær honum þat mikillar áhyggju ok reiði. Nj. 174; nú fær mér ekka (gen.) orð þat þú mælir, Skv. 1. 20; fá e-m hlægis, to make one a laughing-stock, Hm. 19: even with acc. or an adv., þá fær Þorbirni svá mjök (Th. was so much moved) at hann grætr, Hrafn. 13.β. fá á e-n, to affect, chiefly of intoxicating liquors; er drykkr fékk á Hákon jarl, when the drink told on earl Hacon, Magn. 508; fær á þá mjök drykkrinn, Fms. xi. 108; aldregi drakk ek vín eðr annan drykk svá at á mik megi fá, Stj. 428; en er á leið daginn ok drykkr fékk á menn, Fms. vii. 154; drykkr hefir fengit yðr í höfuð, Fas. i. 318; á-fengr or á-fenginn, q. v.γ. opt fá á ( entice) horskan, er á heimskan né fá, lostfagrir lítir, Hm. 92.V. impers. to be got, to be had, cp. Germ. es giebt; vápn svá góð, at eigi fær önnur slík (acc.), so good, that the like are not to be got, Nj. 44; at varla fái vitrara mann, a wiser man is hardly to be found, Sks. 13; eigi fær þat ritað, it cannot be recorded, viz. being so voluminous, Fms. viii. 406; þat skip fær vel varit eldi, that ship can well be guarded against fire, ix. 368; svá mikill herr at varla fékk talit, a host so great that it could hardly be numbered, xi. 261 (Ed. fékst wrongly).VI. reflex. in the phrase, fásk í e-u, to be busy, exert oneself in a matter; drottningin mátti þar ekki í fásk, Fms. x. 102; Helgi leitaði þá ef Sigurðr vildi í fásk við Þorvald, if S. would try with Th., Fb. i. 379; vildir þú fásk í því sem þér er ekki lánat, 215; segir hana ljúga ok fásk í rógi, ( and deal in slander) fyrir höfðingjum, Karl. 552.β. fásk við e-n, to struggle against; ef nokkut væri þat er hann mætti við fásk, which he could try, Grett. 74 new Ed.: to wrestle with, skaltú fásk við blámann várn, Ísl. ii. 444; um fangit er þú fékksk við Elli, when thou strugglest against Elli, Edda 34; at Þorleikr ætti lítt við elli at fásk, Ld. 160; fámsk vér eigi við skrafkarl þenna, let us have naught to do with this landlouper, Háv. 52; ok fásk eigi við fjánda þenna lengr, Ísl. ii. 45; fást um e-t, to make a fuss about a thing: the passage, Hrólfi fékksk hugr, Fas. iii. 203, is prob. an error for Hrólfi gékksk hugr, H. was moved: the phrase, fásk þú at virði vel, take thou a good meal, Hm. 117.2. as a pass., esp. in the sense to be gotten; sumt lausa-féit hafði fengisk ( had been gotten) í hernaði, Fms. i. 25; at honum fengisk engi fararbeini, that no means of conveyance could be got, Grág. i. 298; eigu þeir þat allt er á (aðilðunum) fæsk, all the fines that accrue from the aðilð, 281; fékksk þat, it was obtained, Jb. 17; er hljóð fékksk, when silence was obtained, so that he could speak, Fms. i. 34: ef þeir fásk eigi, if they cannot be taken, Odd. 12 (very rare); sem úviða muni þinn jafningi fásk, thy match is not easily to be got, Nj. 46.VII. part. fenginn as adj. given to, fit to; ok er hann vel til þess fenginn, Fms. vi. 389; Jón var mjök fenginn ( given) fyrir kvenna ást, Bs. i. 282; fæsk eigi því níta, it cannot be denied, Am. 32.2. again, fanginn denotes captured, hence taken by passion; fanginn í ílsku, Fb. i. 280.2.ð, part. fát, fáð or fáið, cp. fáinn or fánn; a contracted verb = fága:—to draw, paint, Fms. v. 345; gulli fáðr, gilded, Gísl. 21; fá rúnar, to draw runes, magic characters, Hm. 143; vér höfum fáða unga brúði á vegg, we have painted the young bride on the wall, Landn. 248 (from a verse about the middle of the 10th century): of precious stuffs, fáð ript, Skv. 3. 63. -
12 ферритовая матрица
1. core array2. core mat3. ferrite core matrixРусско-английский большой базовый словарь > ферритовая матрица
См. также в других словарях:
Transistor — For other uses, see Transistor (disambiguation). Assorted discrete transistors. Packages in order from top to bottom: TO 3, TO 126, TO 92, SOT 23 A transistor is a semiconductor device used to amplify and switch electronic signals and power. It… … Wikipedia
Carbon nanotube — Not to be confused with Carbon fiber. Part of a series of articles on Nanomaterials Fullerenes … Wikipedia
ci — aca·ci·in; ac·ci·dence; ac·ci·dens; ac·ci·dent; ac·ci·den·tal·ism; ac·ci·den·tal·ist; ac·ci·den·tal·i·ty; ac·ci·den·tal·ly; ac·ci·dent·ed; ac·ci·dent·ly; ac·ci·die; ac·ci·pit·ri·dae; ad·e·no·car·ci·no·ma; adult·i·ci·dal; ae·ci·o·spore; ae·ci·um;… … English syllables
ID — ID; ac·id; ac·id·oid; ae·ge·ri·id; ant·ac·id; ar·sac·id; bo·ig·id; ca·rot·id; chrys·o·mel·id; clu·pe·id; cor·e·id; cur·cu·li·on·id; din·ich·thy·id; di·no·my·id; elat·er·id; en·chy·trae·id; ephem·er·id; ep·i·car·id; er·i·oph·y·id; eu·cle·id;… … English syllables
ta — ab·lac·ta·tion; ab·sen·ta·tion; abu·ta; ac·cep·ta·tion; ac·cli·ma·ta·tion; ac·cred·i·ta·tion; ac·er·a·ta; ac·e·ta·tion; ac·e·ta·to ; ach·e·ta; achor·da·ta; acoe·lo·ma·ta; acra·ni·a·ta; ac·ro·tre·ta; ac·ta; ac·ti·no·my·ce·ta·ce·ae;… … English syllables
cal — abi·o·log·i·cal; adre·no·cor·ti·cal; aero·bi·o·log·i·cal; aero·chem·i·cal; aero·log·i·cal; aero·med·i·cal; aero·nau·ti·cal; aero·phys·i·cal; aero·tech·ni·cal; aes·thet·i·cal·ly; afo·cal; ag·a·tho·kak·o·log·i·cal; ag·nat·i·cal·ly;… … English syllables
o — abi·o·log·i·cal; ab·o·li·tion; ab·o·li·tion·ary; ab·o·li·tion·dom; ab·o·li·tion·ism; ab·o·li·tion·ist; ab·o·li·tion·ize; ab·o·ma·sal; ab·o·ma·sum; ac·an·thol·o·gy; ac·an·thop·o·dous; acar·i·dol·o·gist; ac·a·ri·nol·o·gy; acar·i·o·sis;… … English syllables
Graphene — is a one atom thick planar sheet of sp2 bonded carbon atoms that are densely packed in a honeycomb crystal lattice. It can be viewed as an atomic scale chicken wire made of carbon atoms and their bonds. The name comes from GRAPHITE + ENE;… … Wikipedia
a — acar·a·pis; ac·a·ri·a·sis; ac·a·ri·a·sis; ac·a·ri·na; ac·a·ri·nar·i·um; ac·a·rine; ac·a·ri·nol·o·gy; ac·a·ri·no·sis; ac·a·ro·ce·cid·i·um; ac·a·roid; ac·a·rol·o·gist; ac·a·rol·o·gy; ac·a·ro·pho·bia; ac·a·rus; acat·a·lep·sy; acat·a·lex·is;… … English syllables
ne — ne·ma·li·on; ne·ma·li·o·na·ce·ae; ne·ma·li·o·na·les; ne·mat·ic; ne·mat·o·gen; ne·mat·o·gone; ne·me·an; ne·mer·tea; ne·me·sia; ne·mi·ne; ne·mi·ne; ne·mo; ne·mo·bi·us; ne·moc·era; ne·moph·i·la; ne·mori·cole; ne·mou·ri·dae; ne·ne; ne·ne; ne·o·blast; … English syllables
ness — ness·ber·ry; ness·ler·iza·tion; ness·ler·ize; ness·ler s; new·fan·gled·ness; new·ness; news·i·ness; nice·ness; nig·gard·li·ness; nig·gard·ness; nigh·ness; nip·pi·ness; no·ble·ness; nois·i·ness; non·cha·lant·ness; north·er·li·ness; north·ness;… … English syllables